Generell WLTP
EU har utviklet en ny testprosedyre for typegodkjenning og avgiftsplassering av kjøretøy, kalt WLTP. Hvilken konsekvens får dette for kjøp av nye biler?
Overgangen til WLTP treffer både personbiler og varebiler, og det kan være lurt å tenke på dette dersom bilparken snart skal byttes ut. Typegodkjenningen for personbiler har siden høsten 2018 blitt basert på WLTP, men overgangen til WLTP starter for varebiler 1. september i år. Er du rask, kan biler bestilles før ny avgiftsberegning blir lagt til grunn, og det kan dermed være penger å spare.
WLTP er en internasjonal standardisert testprosedyre for å tallfeste bilers drivstofforbruk, rekkevidde og utslipp av avgasser. Denne erstatter den gamle testprosedyren NEDC, og denne nye prosedyren gir en mer realistisk oversikt over bilers forbruk og rekkevidde. WLTP har strengere og tydeligere føringer for hvordan bilene skal testes, og dette gjør at de ulike bilprodusentene ikke kan være like kreative ved testing og typegodkjenning av nye kjøretøy. Det betyr at kjøretøy etter WLTP har et høyere drivstofforbruk og utslipp av avgasser, samt kortere elektrisk rekkevidde sammenlignet med NEDC.
Bilavgiftene blir beregnet ut ifra bilens utslippstall, og disse avgiftene vil dermed øke når WLTP ligger til grunn for beregningene, gitt at myndighetene ikke endrer avgiftssatsene. Dette er det store usikkerhetsmomentet hva gjelder WLTP.
Hva vil regjeringen gjøre, og hvordan vil avgiftskonsekvensene bli når dette trer i kraft for fullt?
Det man vet med sikkerhet, er at avgiftene vil øke med dagens system basert på WLTP, og det vil føre til en del større endringer. En av endringene er at utstyrspunkter vil kunne føre til økt avgift. Hvert utstyrsnivå er knyttet til en egen CO2-verdi. Et eksempel er at skvettlapper fører til økt luftmotstand, som igjen fører til et større drivstofforbruk. Dette gjør da at bilen får økt avgift etter WLTP, og dermed vil prisen på skvettlapper inkludere økt avgift for bilen. Dette var ikke tilfellet med gammel testprosedyre NEDC. I en periode frem til 2020 blir det en overgang mellom gammel og ny testmetode, og det foreligger noe usikkerhet rundt hvordan det vil endelig se ut. WLTP blir et felles globalt utgangspunkt, men det er opp til hvert enkelt land hvordan testen brukes, avhengig av lokale veitrafikklover og behov. Hvordan det endelig vil se ut, blir opp myndighetene.
Hvordan vil dette påvirke bilpolicy for deres selskap?
WLTP blir et meget aktuelt tema dersom selskapets bilpolicy inkluderer en CO2-grense. Disse grensene har blitt satt basert på produsentgitte CO2-nivåer. Ettersom WLTP-testingen er strengere, er det stor sannsynlighet for at CO2-nivåene i de fleste tilfeller vil være høyere. Dette kan bety at modeller som tidligere har gått innenfor policyen risikerer å falle utenfor når WLTP ligger til grunn for nivåene. Utfordringen her ligger i å fastsette en CO2-grense som er realistisk og samtidig innenfor bedriftens miljøprofil. Ettersom vi er midt i en overgangsperiode, og varebiler ikke er typegodkjent etter WLTP enda, anbefaler vi å vente med å sette en ny grense til man har forståelsen for hvor en realistisk grense bør ligge.
Enkelte selskap rapporterer CO2-avtrykket som en del av bedriftens samfunnsansvar, og det finnes flere måter å regne ut dette på. Den metoden vi er mest kjent med, er å basere denne innrapportering på faktisk drivstofforbruk. Dersom denne metoden ligger til grunn for rapportering, vil ikke WLTP få noen innvirkning ettersom dette er produsentgitte tall.
WLTP påvirker altså ikke kun bilprodusenter, men også bedrifter, firmabilbrukere og til sist forbrukeren. Basert på info i denne artikkelen kan en allerede nå begynne å forberede seg på at det kommer endringer som vil påvirke bilbransjen både på kort og lang sikt. Det gjenstår å se hvordan det endelig vil se ut. Ta gjerne kontakt med oss dersom dere har spørsmål eller ønsker mer informasjon – vi er her for å være deres bilrådgiver.